¹Også Saulus syntes det var rett at de drepte Stefanus.

Saulus forfølger de troende

Samme dagen brøt det ut en alvorlig forfølgelse av de troende. Den rammet hele menigheten i Jerusalem. Alle bortsett fra utsendingene ble spredd over hele Judea og Samaria. ² Noen troende menn i den dypeste sorg rakk å begrave Stefanus. ³ Saulus var mer enn grusom i sin forfølgelse av de troende. Han brøt seg inn i hus etter hus, slepte ut menn og kvinner og satte dem i fengsel.

⁴ De troende som hadde blitt spredd, reiste omkring og fortalte de glade nyhetene om Jesus over alt der de kom. ⁵ Filip^[a], for eksempel, reiste til hovedstaden i Samaria og fortalte folket der at Jesus er Kristus, den lovede kongen. ⁶ Mange lyttet oppmerksomt på det han hadde å si når de så de store miraklene han gjorde. ⁷ Mange onde ånder ble drevet ut og forlot sine offer under høye skrik. Mange som hadde vært lamme, eller handikappet på andre måter, ble helbredet. ⁸ Dette utløste stor glede i byen.

Filip og trollmannen Simon

⁹ I byen var det også en mann som het Simon. Han hadde drevet med trolldom i mange år og hadde stort innflytelse over folket i Samaria. Han påsto seg å være noe stort. ¹⁰ Alle, både rike og fattige, sa om ham: ”Han er en gud, det er Den store kraften som viser seg i ham.” ¹¹ På grunn av trolldommen var alle tilhengere av ham. ¹² Men nå begynte folket i stedet å tro på Filip og budskapet om Jesus Kristus, at Gud ville gjøre menneskene til sitt eget folk. Mange menn og kvinner lot seg døpe. ¹³ Også Simon kom til tro og ble døpt. Han fulgte Filip over alt der han gikk, og han var forbløffet over de tegn og mirakler som Filip gjorde.

¹⁴ Ryktet om at folket i Samaria hadde begynt tro på budskapet om Jesus, nådde også Jerusalem. Apostlene sendte derfor Peter og Johannes dit. ¹⁵ Straks begynte de å be for alle som nylig var kommet til tro, at de måtte få Guds Hellige Ånd. ¹⁶ For Guds Ånd hadde ennå ikke kommet og fylt noen av dem, men de var bare døpt i navnet til Herren Jesus. ¹⁷ Peter og Johannes la nå hendene på hver enkelt, og de fikk Guds Hellige Ånd.

¹⁸ Da Simon så at de fikk Guds Ånd ved at utsendingene la hendene på hodene deres, tilbød han utsendingene penger og sa: ¹⁹ ”La meg også få denne makten, slik at mennesker får Guds Hellige Ånd når jeg legger hendene på dem.”

²⁰ Peter svarte: ”Både du og pengene dine skal gå til grunne for alltid, dersom du tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! ²¹ Du har ikke noe med dette å gjøre, for din innstilling til Gud er helt feil. ²² Vend om fra din ondskap og be til Herren Jesus, så kanskje han tilgir deg dine lumske planer. ²³ Jeg ser at du fortsatt sitter fast i avgudsdyrkelse og ikke har forlatt din onde måte å tenke på.”

²⁴ Da ropte Simon: ”Be for meg til Herren, slik at jeg ikke bli rammet av dette fryktelige!”

²⁵ Etter at Peter og Johannes hadde spredd budskapet om Herren Jesus i hovedstaden i Samaria, og bekreftet for folket at de selv hadde sett og hørt alt det de fortalte, vendte de tilbake til Jerusalem. På veien stanset de i flere av byene i Samaria for å fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.

Filip og den etiopiske tjenestemannen

²⁶ En engel fra Herren viste seg nå for Filip og sa til ham: ”Gå sørover^[b], langs veien i ørkenen som går mellom Jerusalem og Gaza”. ²⁷ Filip var lydig og gikk straks av sted. På veien kom en høy embetsmann, som arbeide ved hoffet hos Kandake, den etiopiske dronningen. Han hadde ansvaret for skattkamrene hos dronningen, og hadde reist til Jerusalem for å tilbe i templet. ²⁸ Nå var han på vei tilbake i vognen sin. Han satt og leste høyt fra profeten Jesaja.

²⁹ Da sa Guds Ånd til Filip: ”Gå bort til vognen og hold deg nært den!” ³⁰ Filip skyndte seg bort, og da han hørte mannen lese det Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, spurte han: ”Forstår du det du leser?”

³¹ ”Nei”, svarte mannen. ”Hvordan skulle jeg kunne det, når ingen forklarer det for meg?” Så ba han Filip stige opp i vognen og sette seg ved siden av ham. ³² Det stedet i Skriften^[c] han nettopp hadde lest, var dette:

³⁴ Mannen spurte Filip: ”Sa profeten Jesaja dette om seg selv eller om noen andre?” ³⁵ Ut fra dette skriftstedet begynte Filip å forklare de glade nyhetene om Jesus. ³⁶ Mens de reiste langs veien, kom de til et sted med vann. Da sa den etiopiske mannen: ”Se, her finnes vann! Kan jeg bli døpt?”^{[e] 38} Så ga han befaling om å stanse vognen. Sammen steg de ned i vannet, og Filip døpte ham.

³⁹ Da de kom opp av vannet, rykket Guds Ånd plutselig Filip bort, og mannen så ham ikke mer. Han fortsatte reisen sin glad og lykkelig.

⁴⁰ Filip hadde blitt forflyttet til byen Asjdod, og han dro fra by til by og fortalte de glade nyhetene om Jesus på sin vei fram til Cæsarea.