Jesus blir dømt til døden

¹Tidlig neste morgen samlet øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde^[a], hele Det jødiske rådet^[b] seg for å drøfte saken videre om Jesus. De bandt Jesus, førte ham bort og overlot ham til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen på den tiden.^[c]

Jesus blir forhørt av Pilatus

² Pilatus spurte Jesus: ”Er du jødenes konge?” Han svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”

^3-4 Øversteprestene anklaget Jesus for en rekke forskjellige forbrytelser, og Pilatus spurte ham: ”Hvorfor sier du ingenting? Du hører jo alt det de anklager deg for!”

⁵ Til Pilatus sin store forbauselse svarte ikke Jesus med ett eneste ord.

Pilatus dømmer Jesus til døden

⁶ Ved påskehøytiden^[d] brukte alltid Pilatus å frigi en fange etter ønske fra folket, samme hvem jødene ville ha fri. ⁷ Nettopp nå satt det en mann fengslet som het Barabbas. Han hadde sammen med noen andre blitt dømt for drap under et politisk opprør.

⁸ Folket begynte å samle seg rundt Pilatus for å be ham gjøre som han alltid pleide.

⁹ ”Er det jødenes konge dere vil at jeg skal slippe fri?” spurte Pilatus. ¹⁰ Han visste mer enn godt at øversteprestene bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.

¹¹ Øversteprestene hisset nå opp folket og fikk dem til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri i stedet for Jesus.

¹² Pilatus spurte på nytt: ”Hva skal jeg da gjøre med denne mannen som dere kaller jødenes konge?”

¹³ ”La ham bli spikret fast på et kors!” ropte de tilbake.

¹⁴ ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus.

Da skrek de enda høyere: ”La ham bli spikret fast på et kors!” ¹⁵ Til slutt ga Pilatus etter og løslot Barabbas, etter som han ville gjøre folket til lags. Dette innebar at Jesus ble overlatt til å bli pisket og etterpå utlevert til soldatene for at de skulle føre ham bort og spikre ham til korset.

De romerske soldatene håner Jesus

¹⁶ De romerske soldatene førte først Jesus inn på gårdsplassen utenfor huset til landshøvdingen. Der var hele vaktstyrken blitt kalt sammen. ¹⁷ De kledde på han en rød^[e] kappe og laget en krone av torner som de presset ned rundt hodet hans. ^18-19 Så slo de Jesus i hodet med en stav, spytte på han, falt på kne og lot som om de hyllet han. ”Leve jødenes konge”, ropte de.

²⁰ Til slutt når de hadde blitt lei av å håne han, tok de av han den røde kappen og kledde han i hans egne klær og førte Jesus bort for å spikre han fast på korset.

Jesus blir spikret fast på korset

²¹ På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på Simon fra Kyréne^[f], han var far til Aleksander og Rufus. Tilfeldigvis var han på vei fra landsbygda inn til Jerusalem, og de tvang ham til å bære korset for Jesus.

²² Soldatene førte Jesus til det stedet som ble kalt Golgata og som betyr Hodeskallen. ²³ Der ga de ham vin blandet med myrra,^[g] men han nektet å drikke det. ²⁴ Etter hvert spikret de Jesus fast på korset og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om plaggene.

²⁵ Klokken var omkring ni på morgenen da de spikret ham til korset. ²⁶ Over ham hadde de satt opp en plakat med teksten: ”Jødenes konge”, for å vise hva han var anklaget for.

²⁷ Samtidig med Jesus ble også to forbrytere spikret fast, hver på sitt kors. En på hver side av Jesus.^{[h] 29} De som gikk forbi stedet der henrettelsen hadde skjedd, hånte Jesus, ristet på hodet og sa: ”Var det ikke du som kunne rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? ³⁰ Hjelp deg selv nå og stig ned fra korset.”

³¹ Til og med øversteprestene og de skriftlærde^[i] gjorde seg lystige på hans bekostning og fleipte til hverandre.

”Han var jo så veldig god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv han kan ikke hjelpe! ³² Skulle han liksom være Messias, Israels lovede konge? Ja, om han nå stiger ned fra korset, da skal vi nok tro ham!”

Også de som hadde blitt spikret fast på sine kors sammen med Jesus, hånte ham.

Jesus dør på korset

³³ Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet. Mørket varte helt fram til klokka tre. ³⁴ Da klokka var rundt tre ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eloi, Eloi, lama sabaktani?” som betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”^[j]

³⁵ Noen av de som sto i nærheten, misforsto det han sa og trodde at han ropte på Elia^[k]. ³⁶ En av dem sprang bort og fylte en svamp med sur vin og satte den på en stang og holdt den opp så han kunne få drikke. ”La oss se om Elia kommer og tar ham ned”, sa han.

³⁷ Men Jesus ropte høyt og sluttet å puste. ³⁸ I samme øyeblikk revnet forhenget som henger foran Det aller helligste^[l] rommet i templet i to deler, fra toppen og helt ned.

³⁹ Da den romerske offiseren som sto nær korset, så på hvilken måte Jesus døde, ropte han: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn!”

⁴⁰ Noen kvinner sto litt lenger unna fra stedet der henrettelsen skjedde og så alt som forgikk. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, hun som var mor til Jakob den yngre og Joses og Salome. ⁴¹ De hadde fulgt Jesus og hjulpet han mens ham var i Galilea. Nå sto de der sammen med mange andre kvinner som var kommet i følge med Jesus opp til Jerusalem.

Jesus blir begravd

⁴² Alt dette skjedde på fredagen, forberedelsesdagen, altså dagen før hviledagen^[m]. Da kvelden^[n] nærmet seg, ⁴³ var Josef fra Arimatea modig nok så han gikk til Pilatus for å be om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Josef var et respektert medlem av Det jødiske rådet^[o], en mann som med iver ventet på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.^[p]

⁴⁴ Pilatus hadde vanskelig for å tro at Jesus allerede var død. Derfor kalte han til seg den romerske offiseren for å spørre ham om det var tilfelle. ⁴⁵ Da offiseren bekreftet at Jesus virkelig var død, fikk Josef tillatelse til å ta hånd om kroppen hans.

⁴⁶ Josef gikk straks av sted og kjøpte lintøy. Etterpå tok han Jesus ned fra korset, svøpte han i tøyet og la ham i en grav som var hogget ut i fjellet. Etter dette rullet han den store steinen på plass foran inngangen til graven. ⁴⁷ Både Maria Magdalena og Maria, Joses mor, så hvor han la Jesus.