Døperen Johannes blir drept

¹Etter en tid fikk kong Herodes^[a] høre alt det folk fortalte om Jesus. ² Han sa da til tjenerne sine: ”Det må være døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”

³ Herodes hadde nemlig under press fra kona si, Herodias, arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Herodias hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen. ⁴ Johannes hadde sagt rett ut til Herodes: ”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med henne.” ⁵ Helst hadde Herodes ønsket å drepe Johannes, men han var redd for folket, som mente at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.

⁶ Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset datteren til Herodias for gjestene. Og Herodes ble helt fortryllet over dansen hennes. ⁷ Han sverget på at han ville gi henne hva hun enn ba om. ⁸ Moren fikk henne til å si: ”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat.” ⁹ Kongen ble svært sjokkert, men på grunn av det løfte han hadde gitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, ga han befaling om at hun skulle få kravet oppfylt. ¹⁰ Derfor ble Johannes halshugget i fengslet. ¹¹ De la hodet hans på et fat og ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.

¹² Etterpå kom disiplene til Johannes og hentet kroppen og begravde den. Senere gikk de til Jesus og fortalte det som hadde skjedd.

Jesus gir mat til mer enn 5 000 personer

¹³ Da Jesus fikk høre det som hadde skjedd, drog han med båt til en avsides plass for å være for seg selv. Folket i byene fikk imidlertid greie på det og fulgte etter til fots langs sjøen.

¹⁴ Da Jesus steg ut av båten og fikk se alt folket som hadde samlet seg, følte han sympati med dem, og han helbredet de som var syke.

¹⁵ På kvelden kom disiplene bort til ham og sa: ”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted for at de kan gå til byene i nærheten og kjøpe mat.”

¹⁶ Men Jesus svarte: ”Det trenger de ikke. Dere kan selv gi dem mat!”

¹⁷ ”Skal vi?”, utbrøt de. ”Vi har jo bare fem brød og to fisker!”

¹⁸ ”Gi det dere har til meg”, sa han.

¹⁹ Så ba han folket å slå seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud. Han brøt brødene i biter og ga dem til disiplene, som delte ut til folket. ²⁰ Alle spiste og ble mette, og da de samlet sammen det som var igjen, ble det tolv fulle kurver. ²¹ Det var omkring 5 000 menn som hadde spist, i tillegg til kvinner og barn.

Jesus går på vannet

²² Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og reise i forveien over til andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket kom seg på hjemvei. ²³ Da han hadde gjort det, gikk han opp på fjellet for å be. Der var han alene til det ble kveld.

²⁴ I mens hadde disiplene kommet i vanskeligheter langt ute på sjøen. Det blåste opp, og de hadde store problemer med å ta seg over til den andre siden etter som det var motvind. ²⁵ Straks før det begynte å lysne, kom Jesus gående til dem på vannet. ²⁶ Da disiplene fikk se ham gå på sjøen, ble de livredde. De trodde det var et spøkelse, og skrek av redsel.

²⁷ Men Jesus snakket straks til dem og sa: ”Ro dere ned, det er jeg. Vær ikke redde.”

²⁸ Da ropte Peter: ”Herre, om det virkelig er deg, da kan du vel si at jeg får komme til deg på vannet.”

²⁹ ”Javisst”, sa Jesus. ”Kom!”

Peter klatret over båtripen og begynte gå på vannet mot Jesus. ³⁰ Da han stirret mot de høye bølgene, ble han lammet av redsel og begynte å synke. ”Redd meg, Herre!” skrek han. ³¹ Og straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham.

”Er troen din så liten?” sa Jesus. ”Hvorfor tvilte du?” ³² Etterpå steg de i båten, og i samme øyeblikk la vinden seg. ³³ De som var i båten, falt ned for Jesus og sa: ”Du må være Guds sønn!”

Jesus helbreder alle som rører ved ham

³⁴ Da Jesus og disiplene hadde reist over sjøen, gikk de i land ved Gennesaret. ³⁵ Der ble Jesus straks kjent igjen av folket på stedet. De sendte bud til hele distriktet for å spre nyheten om hans ankomst. Snart kom folk dit med alle sine syke. ³⁶ De ba om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!